Fra ingenting til alt
Det var stille her en gang. Før lyset fra GoofiArena. Før lyden av DJ Nessi som fylte kveldsluften. Før ExpertSmile bygde drømmen sin i stein og glass.
Bare en gul slette, et glitrende vann, og vinden som danset gjennom trærne.
Goofi pleide å si at han kunne høre stillheten snakke den gangen.
«Det var som om jorda ventet på noe,» fortalte han en gang. «Som om den visste at noe stort skulle skje her.»
Han sto på toppen av åskammen, akkurat der hvor Brunøytårnet står i dag, og så utover landskapet. Fjellene raget som voktere mot horisonten, og sola falt lavt bak dem. Det var ingenting her. Ingen gater, ingen lys, ingen latter. Bare løfter om en fremtid som ennå ikke var begynt.
Årene gikk, og blokk for blokk vokste Brunøy fram. Først en liten sti ned mot vannet. Så et par hus. Deretter kom butikkene, parken, og til slutt den store plassen som ble byens hjerte.
«Jeg husker den dagen vi plantet det første treet i sentrum,» sa DJ Nessi i et intervju mange år senere. «Det var så mye støv i lufta at du nesten ikke kunne puste, men vi lo likevel. Det var som å bygge et hjem, ikke bare en by.»
ExpertSmile sto med plantegningene klemt under armen.
«Dette,» sa han og pekte utover, «skal bli noe folk snakker om. Et sted som aldri står stille.»
Og det gjorde det ikke.
Snart kom musikken, markedene, pariserhjulet og de fargerike gatene. Folk flyttet inn, bygde, malte, handlet og drømte. Det vokste frem et fellesskap. Noe større enn summen av blokkene de la.
Nå, mange år senere, står man på samme punkt – posisjon -226, 111, 975 – og ser utover byen. Det er vanskelig å forestille seg stillheten som en gang var her. Der det før var sand og gress, ligger nå veier, parker, og et hav av lys. Tårnet, flagget, musikken fra torget – alt sammen vitner om en reise som startet med ingenting.
Goofi sto der en kveld og så utover byen.
«Vet du,» sa han stille, «noen ganger savner jeg stillheten. Ikke fordi jeg vil ha den tilbake, men fordi den minner meg om alt vi fikk til.»
Nessi smilte. «Stillheten finnes ennå,» svarte han. «Bare hør nøye etter mellom lydene av livet. Den er her fortsatt – under alt.»
Og Expert nikket, så utover byen som glødet i solnedgangen, og sa:
«Brunøy ble ikke bare bygget. Den ble levd frem.»
